Fra Snippen til den skandinaviske helsehusgiganten Stamina

Det er nesten en Leonard Cohen sang: Først tar vi Nord-Norge – så Skandinavia. Det startet med et lite treningssenter i Bodø – som ble til kjeden Friskhuset – og senere gikk inn i Stamina: en skandinavisk gigant innen trening og helse.

Stamina Group AS nærmer seg to milliarder i omsetning, har 2700 tilsette, 1900 i Norge, og ekspanderer stadig. I vår åpnet Stamina sitt 53 treningssenter i Norge, passende nok i Bodø – der mye av eventyret startet. Og egentlig blir det feil å kalle det for treningssenter.
– Det er et komplett helsehus på 2200 kvadratmeter. Det er ikke noe skit, sa Hans Austad, direktør for forretningsutvikling i Stamina Group AS, til NRK før åpningen.

For å understreke perspektivet på helse og trening: Helseministeren åpnet nysatsingen til rundt 50 millioner kroner.

Bred tilnærming til trening i et helseperspektiv kjennertegner Stamina. Filosofien dyrket Austad først frem i hjembyen Bodø – så i hele Nord-Norge, som gründer av Friskhuset AS.

Tydelig fra start

I 1984 startet Austad, sammen med to andre, Snippen Sol- og treningssenter. Fra start av tenkte han annerledes: Snippen var Norges første treningsstudio som ikke tolererte dop.

bodo-nu-hans-austad

– Vi ville være et hverdagssenter. Vi ville ikke ha brølapene. Vi ville ikke måle verdien av folk på bicepsen. Det var mennesker på 80-tallet som var så store at de måtte spise håndgranater til frokost og lunsj for å se ut slik de gjorde. Det var ei sterk tid. Men vi gjorde et statement mot dop og tjente veldig på det. Jeg tror egentlig at alle som gjør klare strategiske veivalg gjør smart i det, sier Austad til Bodø nu om den spede starten.

Etter noen år som enslig senter kom Austad og kompanjongene til en korsvei: Enten bli spist opp av andre kjeder, eller selv spise seg større. Det førte til slutt til det strategiske valget om å starte Friskhuset City Nord i 1997 – da Nord-Norges største treningssenter. I navnet lå strategien videre bakt inn: Et hus som gjør deg/holder deg frisk. Trening og helse hånd i hånd.

– Friskhuset ble etablert for å være mer enn et treningssenter: Et helsehus, med et bredt tilbud av helsetjenester, trening og bedriftshelsetjenester. Vi bygde senteret fra start av som et integrert konsept, som både leverte trening og behandling.

Vi møtte markedsbehovet som en total leverandør av helse: både friskvern, behandling og forebygging. Friskhuset var en nasjonal pioner på å levere hele verdikjeden. Den folkelige og brede tilnærmingen vår, basert på å sette sammen ulike typer kompetanser, skilte oss fra øvrige aktører, forteller Austad.

Stor, større – tredje størst – på megatrenden helse

Friskhuset City Nord sto etterhvert foran et valg: Størst i Bodø – eller satse? Svaret var å satse: Først med Friskhuset Mørkved, så Svolvær og Fauske. Dyktige mennesker med relevant kompetanse ble headhuntet til Bodø, blant annet mannen som ble markedssjef i Friskhuset AS, og kjedesjef de siste fem årene, – Skjalg Dreyer – som ikke var i tvil da spørsmålet kom.

– Jeg takket ja til en fantastisk mulighet: Å være med på en reise med å bygge helsehuset Friskhuset. Og være med på bygge laget og prestasjonskulturen i Nord-Norge, på helse og livsstil. Vi startet med ett senter og 1950 medlemmer i januar 2001 (6,5 mill i omsetning), forteller Dreyer.

Austad og Dreyer bygde et sterkt team rundt hovedkontoret i Bodø – og Friskhuset voks og voks: Til det var landsdelens største treningskjede – og landets tredje største, bak SATS og Elixia. På det tidspunkt var de trolig bare Universitetssykehuset i Nord-Norge som hadde flere fysioterapeuter i sitt system.

– Hva fikk dere til å satse hardt på å vokse og bli større?
– Vi så at det var mulig å etablere en konseptuell plattform som lot seg skalere opp. Og vi så tidlig at helse var en megatrend vi ønsket å satse innenfor, sier Austad og kommer til en av suksessfaktorene. – Friskhuset som konsept tiltrakk seg mange sterke og høgt kompetente enkeltmennesker. Vi valgte en strategi der vi etablerte oss i vekstsentrene i Nord Norge. Friskhuset ble raskt en nordnorsk identitetsfaktor, basert på gode leveranser, dyktige medarbeidere og sentrale beliggenheter.

– Hans og jeg reiste ut og ”bydde på oss selv”. Vi kjente Nord-Norge, kulturen, menneskene og den positive energien som utspiller seg i møte mellom mennesker, sier Dreyer.

Bedrifter

En annen sterk suksessfaktor var en bevisst strategi med satsing på bedriftsmarkedet.

– Vi kultiverte bedriftsmarkedet: Og lærte dem å tenke annerledes. I et folkehelseperspektiv, er den jobben veldig viktig. Aktører som oss gjør at sykefraværet dras ned. Folkehelsa blir bedre. Det er viktig å fokusere på positive nærværsfaktorer. Nemlig det at du er rustet til å tåle jobben. Jeg kunne snakket hele dagen om det, sa Austad til Bodø nu for sju år siden.

– Fra vi bygde vårt første Friskhus i 1997, har denne tenkningen vært førende for oss. Vi ønsket å nå bredere ut til større deler av folket, vi ønsket å starte en » folkebevegelse».

Særlig på bedriftsmarkedet, oppdaterer Austad. – Vi så på forbrukermarkedet som begrenset og sterkt preget av hard konkurranse. Det var ikke store muligheter til å differensiere oss fra konkurrentene der, sier han. – Vi satset hardt på bedriftsmarkedet fordi kunder som kommer inn via den kanalen har en annen type elastisitet i sin etterspørsel, og ofte blir mer varige kunder. Fordi bedriften/arbeidsgiver er inne og støtter medlemskapet økonomisk, eller mottar statistikker, er kunden sterkere knyttet til oss. Vi så at bedriftsmarkedet var sterk voksende, og bød på store muligheter, gitt at man hadde en desentralisert struktur.

Det var også et marked der et ”helsehus” kunne utkonkurrere dem som bare leverte trening.
– Så lenge vi konkurrer med rene helsestudioer så er det ok. Kom igjen, sier jeg bare. Når vi snakker om nærværsfaktorer og slike begrep så kan vi like gjerne si abrakadabra. De skjønner ikke hva vi snakker om. De snakker bare om spinn 2 og spinn 3. Det er helt uinteressant. Men vi skal bli best der også, sa han til Bodø nu i 08.

Først Nord-Norge, så Norge- og Skandinavia

Og best ble de. I 2011 hadde Friskhuset AS 29 treningssentre tilknyttet kjeden, og ambisjoner om å gå nasjonalt. Og samme år inngikk Helse Holding AS, eiet av Herkules Private Equity Fund III, avtale om kjøp av Friskhuset AS. Selskapet eier også Hjelp24 AS. Etter oppkjøpet ble Friskhuset en del av kjernen i Stamina Hot, nå Stamina Group.

– Vi solgte kjeden i januar 2012, med 29 senter, 35.000 medlemmer og totalomsetning på 200 mill i leveranser på helse, trening og behandling. I dag er Stamina det totale helsehuset. Jeg er utrulig stolt, men samtidig ydmyk over å ha fått være med på reisen og muligheten til å bygge Friskhuse.

Skjalg Dreyer, som nå er salgssjef for Stamina Trening.

Kjernen i filosofien bak Friskhuset tok de med seg videre inn i Stamina, der den blir dyrket videre, nå i en videre geografisk forstand.

– Grunntanken var: Vi gjør nordlendinger friskere. Det å hegne om det friske i ethvert menneske, fokusere på muligheter framfor begrensninger, samt styrke og istandsette mennesket i hverdagen, forteller Austad og sier at han så muligheten til å gå nasjonal med denne filosofien da forespørselen om oppkjøp kom i 2011.

– Vi takket ja til oppkjøp fordi vi ønsket å ta ut grunntanken vår nasjonalt, og skape en nasjonal/nordisk aktør. Samtidig ønsket vi selvsagt å øke våre aksjonærverdier. Filosofien til Stamina er å gjøre Norge friskere: Gjennom våre leveranser innen bedriftshelsetjeneste, trening og behandling skal vi bidra til en bedre folkehelse. Stamina ser på god arbeidshelse som et viktig bidrag i det totale folkehelsearbeidet, avslutter han.

Friskhuset AS ble kunde av CrediCare i 2010. Året etter ble treningskjeden kjøpt opp, Stamina etablert og 50 senter og ulike systemer skulle bli til ”ett rike” – med god kommunikasjon.

Les mer om samarbeidet mellom CrediCare og Stamina her.

Tilbake til artikkeloversikt