Husk at vi i CrediCare nå treffes på ett telefonnummer - 22 80 70 00!

Odontofobi – ein trussel mot tannhelsen

Tannlege er et serviceyrke, som behandler mennesker. Men hvordan skal man klare det når mange av pasientene som kommer er genuint redd tannlegen?

60-70 prosent av alle folk i Norge liker ikke å gå til tannlegen, 10-20 prosent har angst for det og 2-5 prosent unngår tannlegen helt. Blir skrekken ille nok snakker man om odontofobi.

Ofte starter tannlegeskrekken i barndommen, forteller tannlege Arvid Fleten.

– Mitt inntrykk er at årsaker til tannlegeskrekk ofte starter i barneårene: En hendelse fra tidlige tannlegebesøk blir sittende i ”ryggmargen”, og skaper frykt. Kanskje gjør tannlegen ting barnet ikke forstår grunnen til, og det oppleves som foreldrene er på tannlegens side, og ikke deres.

Mykere

For hundretusener av mennesker i Norge er terskelen for å oppsøke tannlege skyhøy.

– Frykt møter man daglig som tannlege, og mange sier de har tannlegeskrekk uten at de har en reell odontofobi. Det er en ”forsikring” for å sikre seg ”mykest” mulig behandling, fordi man frykter smerte. Det er enkelt å gjøre noe med. Når man klarer å overbevise pasienten om at man er bedøver godt, og får dem til å slappe av og stole på tannlegen, slipper frykten. Folk med odontofobi kan gå uten tannlegebesøk fra de går ut av skoletannlegeordningen, til de er 30-40 år gamle. Da er det ofte veldig mye å gjøre når de kommer. Det er viktig at tannlegen tar godt imot dem, bygger tillit og viser dem at man kan og vil behandle dem smertefritt. I noen tilfeller må man sende pasienten til behandling under narkose. Det er ikke en løsning, det er mer akutt hjelp. Siden man da behandler alt i et besøk er det gjerne en tøff behandling. I det store og hele må tannlegen finne en måte å hjelpe pasienten som best han kan, sier han og forteller at tilnærming til smertelindring har endret seg siden han var barn. – Jeg husker tannlegetimene på barneskolen med gru: Jeg tryglet om bedøving, uten å få. De var restriktive på dette. Det var et helvete og jeg kvidde meg til hvert besøk. I dag er god bedøvelse aldri en salderingspost. Det har vært stor teknologisk utvikling i faget, som gjør at det ikke lenger er like smertefullt å behandle tennene. En viss smerte vil det nok alltid være, men dagens behandling er av en helt annen verden. I dag får til og med dem som ligger i narkose kraftige smertestillende, fordi man tror de kanskje opplever smerte underbevisst.

Bygg tillit

Løsningen på tannlegeskrekken, i mange tilfeller, er både enkel og vanskelig.

– For de fleste handler det om å bygge tillit mellom tannlegen og pasienten. Når den er på plass går det bra.

Arvid Fleten, tannlege

Man må behandle folk humant, og la forholdet mellom tannlege og pasient utvikle seg over tid, sier han. – Noen få pasienter svimer faktisk av i stolen. Dette skjedde oftere med meg når jeg var ung og nyutdannet, og henger sammen med hvordan tannlegen opptrer. Når man blir eldre, får mer livserfaring og blir tryggere på seg selv smitter det over på pasienten. Det gjør òg opptreden til tannlegen. Det verste vi kan gjøre er å være arrogante, sier han. – Munnen er en veldig intim sone for mange, som de vegrer seg for å vise fram. De er redde for hvordan det ser ut der inne, og for å bli møtt med latter eller negative reaksjoner. Du aner ikke hvor hardt det faktisk er for dem å gape opp. Men når de først har gjort det, og blitt møtt på en god måte, går det lettere. Andre har sprøyteskrekk som stopper dem. Det kan løses med å bruke tynne nåler, og sette forsiktig.

– Hva er odontofobi?

– En diagnostisk betegnelse for en så sterk angst for tannbehandling at det fyller kriteriene for en fobisk angstlidelse. Odontofobi forveksles ofte med «tannlegeskrekk», et ord som rommer alt fra de som er litt redde til de som har ekstrem angst. Diagnosen må stilles av lege eller psykolog/psykiater og innebærer at man har ekstrem sterk angst og påvirkes av fobien i dagliglivet, sier Margrethe Vika, psykolog på Senter for odontofobi. – Hele, eller deler av, tannbehandlingen kan skape angst. Noen frykter kun bor, pirk eller sprøyter. Odontofobi kan få problemer med tennene, og noen klarer ikke lenger å pusse tennene. Når de klarer å gå til tannlegen føler mange skam over at de ikke har klart å ta vare på tannhelsen sin. En fellesnevner for mange er redsel for sterk smerte under behandlingen, og mange får også en følelse av å ikke ha kontroll, som igjen øker angst og følelse av smerte. Mange er redde for å si fra til tannlegen om de kjenner smerte, og for å stille spørsmål i forbindelse med behandlingen.

– Hvor vanlig er odontofobi?

– Mange sier de har tannlegeskrekk, uten at de oppfyller fobidiagnosen. Undersøkelser tyder på at 3.5-5 prosent fyller kriteriene for diagnosen. Og at 5-15, kanskje opp mot 20, prosent har sterk angst for tannbehandling. Rundt 70 prosent liker ikke å gå til tannlege. For psykologer er det viktig å få prate ordentlig med pasienten for å høre hvor skoen trykker. Selv om vi klarer å hjelpe de fleste, er det få odontofobi som søker hjelp. Det er synd, siden vi vet hvor store lidelser det kan gi. En del isolerer seg sosialt på grunn av tennenes tilstand. Det er trist når man treffer foreldre som ikke kan smile ordentlig til sine barn engang. Mange av dem sliter med at de ikke blir forstått med hensyn til hvor sterk angst de har. Siden så mange har ”litt” tannlegeangst, blir deres frykt latterliggjort: ”Det er bare å gå til tannlegen, jeg liker det heller ikke, vi må tåle litt smerte” og så videre, sier hun.

Mildere behandling

Tannbehandlingen er mer skånsom nå enn for noen tiår siden. Men mange faktorer som kan skape odontofobi er der ennå. – Tannbehandling kan dessverre, under omstendigheter som manglende kommunikasjon mellom tannlege og pasient eller infeksjoner, fremdeles være smertefull. Man kan ennå få en følelse av å ikke ha kontroll under behandling. Man er prisgitt tannlegen og hvordan han møter deg og ser ditt behov. En odontofob som klarer å gå til tannlegetimen har ofte et ønske om å få det raskest mulig overstått og helst slippe å komme igjen. Da står man i fare for å oppleve behandlingen som veldig ille grunnet det høye angstnivået, som ofte kommer automatisk. Angst i seg selv er ekstremt ubehagelig!

– Har man fokus på odontofobi i tannlegeutdanningen?

– Ja, både på forebygging av angst for tannbehandling og behandling av angst. Veldig mange av studentene er opptatt av dette. Det finnes egne TOO-team for odontofobi i alle helseregioner, av tannlege, psykolog, tannpleier og tannhelsesekretær med spesialkompetanse på å behandle folk med odontofobi, eller dem som trenger tilrettelagt tannhelsetilbud grunnet tortur/overgrep. Alle med odontofobi kan kontakte et TOO-team selv eller via fastlegen. Det er ikke påkrevet med henvisning. Det er også en interesseforening for tannhelsepersonell som ønsker økt kompetanse på behandling av odontofobi. I Norsk forening for odontofobi har medlemmene ekstra stort fokus og hjerte for å hjelpe/behandle dem med odontofobi. Om man ikke vil ha angstbehandling er det viktig å si fra til tannlegen om angsten, om man mestrer å møte til behandling, så man kan jobbe på lag og ta et lite steg av gangen for å kjenne mestring.

Tilbake til artikkeloversikt